I dag fikk jeg et gledelig gjensyn med Joachim. Vi satt på St.hanshaugen da han plutselig ble litt rar i blikket og sa "Er det hu Wenche??" og så tok han beina fatt å spurta opp skråningen for å ta en nærmere titt på scenen litt lenger opp. Når jeg hørte bedre etter var det jaggu "når jeg blir seksogsekti" som surra og gikk i bakgrunnen. Der oppe satt 500 pensjonister og gliste. Herlig!